Hvem er det som utvikler byene våre? Og hvem er det byene utvikles for? Byutvikling er komplekse prosesser og for mange så oppleves det som for stort til at man egentlig kan påvirke det i noen særlig grad. Byutvikling er noe som skjer, og ikke noe man gjør.
Dette er et premiss som Hausmania og Hauskvartalet, Svartlamon og Christiania i Danmark har nektet å akseptere. Dette er alle steder der innbyggerne selv har prøvd å skape lommer av praktisk utopi i byer der kapital i stadig større grad har fått bestemme over utviklingen.
I Hauskvartalet har eiendomsutviklere fortalt kommunen at de skal bygge rimelige boliger som skal tilpasses de eksisterende sosiale forholdene i Hauskvartalet. Med dette mener de 150 000 kroner per m2, noe som er 1,5 ganger gjennomsnittlig boligpris i Oslo. I tillegg er det planlagt å rive to store industrihaller.
Svartlamoen er det stedet i Norge som best har lyktes med alternativ beboderdrevet by- og boligutvikling. Men nå er Strandveien 23 som blant annet huser bokkafeen Ivar Matlaus rivningstruet.
Christiania har de siste årene vært under et enormt press for “normalisering”. Det skal bygges 15 000m2 allmenne boliger. Samtidig har beboerne selv tatt kampen mot hasjhandelen da denne har vært drevet av kriminelle og voldelige gjenger. Hva betyr disse forandringene for fristaden slik vi kjenner den?
Ole Pedersen forteller fra Hauskvartalet, Eiv Rindal fra Svartlamon og Ole Lykke Andersen fra fristaden Christiania.
