Sekstetten Sliteneliten er et band som har gjort seg bemerket både i bygd og by med sitt selvbetitlede debutalbum som solgte ut i løpet av kort tid i 2021. Nå er de tilbake med oppfølgeren «Me kan’kje sei nei te da som e bedre».
Med poppete kraftballader, folkete visesanger med 70-tallsschwung, rockete rockelåter og tekster så tettpakket av mening at vokalisten nesten rapper, byr Sliteneliten opp til dans på vollen og allsang om å kreve sekstimers arbeidsdag, spise de rike, gi bønder ordentlige vilkår, knuse kapitalen, og skape en bedre verden med frihet, hus og dus for alle, ikke bare for de få.
Albumet er som et musikalsk 1. mai-tog, med paroler som «nei til gruvedumping i fjordane» og «ja til sekstimers arbeidsdag». Men selv om «Me kan’kje sei nei te da som e bedre» er et politisk album, byr Slitenelitens tekstunivers på mye mer enn proklamatoriske kampsanger. Her finnes også genuine skildringer av eksistensiell angst, tro og tvil.
Med et grumsete komp pyntet med tverrfløyte og fele blir tanken fort sendt i retning før 00-tallet til band som Amtmandens Døtre, Ym-Stammen og Tramteatret. Det har også blitt hvisket om The Raincoats blant publikum. Samtidig er ikke Sliteneliten noe nostalgisk «alt-var-betre-før»-band. Få norske band har den samme evnen til å ta pulsen på sin egen samtid og skildre hvordan det er å skulle klare seg som ung voksen i en tidsalder preget av kriser.
Som bandet selv sier: «Hvordan kan man endre verden? Noen måter å få det til på kan være å putte oppdrettsfisk i alle fjorder i et land og betale minimalt med skatt, sikre seg en plass på invitasjonslisten til fine middager/strategimøte med statsråder og andre med mye penger, eller kjøpe et sosialt medium. Ingen av disse alternativene er (dessverre?) innenfor rekkevidde for noen av de seks damene som spiller i bandet Sliteneliten. Hva gjør man da?
Man kan for eksempel rigge opp trommesettet, stemme gitarer, bassen, tverrfløyta og fela, renske stemmen, og skrike ut på det vakreste vossamål om hvordan vi heller burde samles, alle vi som ikke er aksjemilliardærer eller er født inn i maktposisjoner, og sammen endre alt til noe bedre.»
Sliteneliten består av odelsjentene Synneva Gjelland (gitar, vokal, piano) og Thea Marie Kvam (trommer), gartner Silje Strøm (tverrfløyte), lyddesigner Ylva Gülpinar (gitar) og studentene Inga Haugdahl Solberg (fele) og Maria Refsland (bass).
https://sliteneliten.bandcamp.com/album/me-kankje-sei-nei-te-da-som-e-bedre